Juryens uttalelse
Det kom inn 47 bidrag til STEMMERs tekstkonkurranse 2010, med tema SPRANGET.
Juryen er imponert over kvaliteten på tekstene, som gjennomgående var imponerende høy, og mange tekster fortjener hederlig omtale. Likevel har noen tekster utmerket seg som spesielt gode.
Mange av historiene var noveller. Novelle kan være en fri eller en streng sjanger. Den klassiske novellen krever enhet i tid og sted, et begrenset persongalleri og ofte et tydelig og innsiktsgivende vendepunkt. Den frie novellen kan være en fortelling, et personlig essay med karakterer og situasjon, en korttekst, en beretning, eller en situasjonsbeskrivelse. Juryen valgte å legge denne siste, friere definisjonen til grunn for arbeidet.
Litteratur kan ikke vurderes bare på grunnlag av håndverksmessige og tekniske kvaliteter. Juryen har derfor lagt sin egen opplevelse av tekstene til grunn. Hvilke tekster var levende og ikke bare papir, som var fortellinger som levde sitt eget liv i oss etterpå? Vi har satset på, og sett etter, tekster som har overrasket eller berørt oss, som har vært spennende og gripende.
Juryen har valgt ut tre tekster som i tillegg til å være godt skrevet, har noe originalt ved seg, noe som har fått oss til å le eller fryse på ryggen, kjenne ubehag eller fryd. Her var det liv i tekstene, og de gjorde noe med oss.
Her er resultatet:
Førstepris: HETE (Maria Kjos Fonn)
En liten historie som ikke er liten i innhold. Har du først lest den, slipper den ikke taket i deg. Den sitter i kroppen din, i hodet og magen. Du glemmer den ikke. Språket er enkelt, men innholdsrikt, og forfatteren behersker et bredt register av litterære virkemidler.
Du glemmer ikke de to unge jentene som utforsker den forbudte seksualiteten sammen. På en låve, i dypeste hemmelighet. De er forelsket og har bare sans for hverandre. Det straffer seg.
Historien er stramt og godt organisert. Den er fortalt uten store ord, uten klisjeer, nærmest bare registrert, som dagbokopptegnelser.
Forfatteren behersker virkemidlene sine, og bruker dem bevisst. Her kan det ikke strykes noe, alle ord, alle setninger og avsnitt har sin betydning. Alt må stå der det står.
Begynnelsen og slutten henger sammen slik at historien danner en ubrutt helhet.
Andrepris: FALLHØGD (Ingun Torheim)
Den unge jenta spiller i orkester og er nervøs og redd for ikke å klare spranget fra den mørke tonen til den lyse. Hun får trøst og hjelp av den eldre venninnen som har lyst hår, er 15 og har guttekjæreste som hun holder i hånden.
Men dette er bare overflaten av historien. For dette er en fortelling med mange lag. Slutten setter ting på plass for leseren, men for hovedpersonen øker nok bare problemene. I hvert fall etter hvert.
Historien er fortalt i et klart, melodisk nynorsk. At den handler mye om musikk, setter spor i språket. Av og til er språk musikk. Historien er øm og vár, og vi som lesere går inn under huden på hovedpersonen. Hun selv forstår ikke helt hva som skjer, men det gjør vi.
En betagende historie som bare blir bedre for hver gang man leser den.
Tredjepris: HER KJEM THEODOR HINDRUMSEN (Hallvard Kjelen)
En velskrevet og humoristisk fortelling om hun som var en av få jenter i nærmiljøet som hoppet på ski. Nå er det mange år siden, og hun tenker tilbake på hvordan det var den gangen.
Historien veksler mellom ”da” og ”nå”. Det er ikke noe problem, verken for forfatteren eller for leseren.
Her er det mange gode detaljer som viser miljøet, særlig fra ”da”, med lusekofter og nikkers. Det er sanseopplevelser med blomsterduft og tobakksrøyk, og sommer med tørre bekker og klegg. Vi kjenner det selv når vi leser.
Hederlig omtale:
SPRANGET (Liselotte Steinwender)
En barndomshistorie, om de som er ”inne” og den som er ”ute”. Men hvem er egentlig det? Hvorfor er det sånn, og hvilke konsekvenser får det?
Historien viser hvordan barns lek kan få uante konsekvenser. Og den viser hvordan barn i enkelte miljøer kan ha trøbbel med foreldrenes skilsmisse, kanskje særlig i forhold til religionsundervisningen på skolen.
Juryen var enig om at enkelte avsnitt i denne historien var for lange, og at litt stryking her og der hadde vært en fordel for å få mer konsentrasjon rundt de egentlige problemene.
VISNING (Rune Rimmereide Nilsen)
En fint organisert historie hvor ”hun” går på visning og ”han” er megleren.
Historien veksler mellom ”henne” og ”han” som fortellerpersoner. Det går helt fin. Språket er klart og uten klisjeer, helt greit å lese. Vekslingene mellom det ”hun” tenker og det ”han” tenker er artige og kvikke.
Persontegningene er derimot ikke helt troverdige, de virker en smule overflatiske.
Slutten, som skal være den store overraskelsen, virker lettvint og ikke overbevisende.
Juryen takker for alle bidrag.
Nina Zoë Jørstad Eirik Vatnøy Tine Kolstad
Oslo 16. juni 2010