Bokhandleren i Butte

Den som reiser, den ser er et gammelt ordtak. I sommer besøkte jeg en bokhandel i Montana, i byen Butte med ca. 35 000 innbyggere. «Books & Books» var navnet, og den hadde et utrolig utvalg. Jeg ble gående og kikke lenge, og kom raskt i prat med innehaveren. Samtalen startet rundt boka Vann til elefantene, som vi begge var begeistret for. Ikke lenge etter holdt jeg boka The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society av Mary Ann Shaffer og Annie Barrows i hånden. På første side står det blant annet: Perhaps there is some secret sort of homing instinct in books that brings them to their perfect readers. Hovedpersonen er en forfatter, på jakt etter et tema. Hun får et brev fra en person på Guernsey, og gjennom brevvekslingen som følger, blir vi kjent med personene i en leseforening. De har overlevd krigen ved å holde sammen og ved å lese. I samme øyeblikk hadde jeg kjøpt boka, og i tankene var også jeg på vei til Guernsey i den engelske kanal, rett etter den tyske okkupasjonen.

Boka handler om hva bøker kan bety i en presset virkelighet. Denne lederen tar opp hva en bokhandel kan bety for lesende mennesker. Følelsen av å vandre rundt i bokhandlere (også i mindre byer) med et betydelig utvalg, var ubeskrivelig. Det var ingen ulempe at de som arbeidet der, var utrolig interessert i bøker – og kunne gi råd og veiledning. Det samme kan knapt sies om Norge. I mindre byer er utvalget ofte svært skrint. Det hender at vinduene er fylt av helt andre ting enn bøker, for eksempel Marilyn Monroe effekter. Der jeg bor har bokhandleren til dags dato (etter 22 år) ennå ikke hatt den boka jeg har spurt etter. De som arbeider der, er velvillige og kan alltid bestille, men en boketer, som meg, må ha verket med det samme. Biblioteket er et godt alternativ til bokløse bokhandlere.

Det er spennende å møte bøker som vandrer. På toget mellom Halden og Oslo lå De andres rom av Peter Serck i lommen foran meg. Det så ut som en gjenglemt bibliotekbok, og jeg torde knapt ta i den. Men hva skjer? På forsida står det et lite merke «BookCrossing.com» – og inni «Howdy: Jeg er en veldig spesiell bok, jeg reiser jorda rundt for å få nye venner. Jeg håper at jeg har møtt en venn i deg» – med oppfordring om å kikke på nettstedet for å finne ut hvor boka har vært og hvem som har lest den før meg. Når jeg har lest den, kan den reise videre – så kanskje den møter deg på ferden?

Unn Christensen